Rystende og trist....

Leser med tristhet om deg, lille Christoffer, som..... i møte med en brutal, unnfallende og manipulerende voksenverden.... måtte bøte med livet.
Du, en liten gutt, som opplevde at voksne i nære relasjoner, ikke lenger var til å stole på. Du lærte deg " å tie stille" om overgrep i redsel for å bli utsatt for mer juling. Du, en tøff og lojal gutt, sparte mamma'en din for ubehageligheter, ved ikke å sladre. Du lot mamma og din stefar få leve etter prinsippet om at "kjærlig gjør blind".

http://tb.no/article/20090502/NYHETER/937584115/1011/NYHETER

Utallige fagmennesker var involverte i din hverdag; Pedagoger, leger og annet somatisk helsepersonell , psykologer, politi etc...etc. De fleste uttaler... etter at du døde... at de hadde hatt mistanke om overgrepene du var utsatt for, men pga. en stresset arbeidsdag, manglende rutiner, taushetsplikt o.a ble du ikke tatt vare på.
Du skjønner, Christoffer, at vi voksne har en tendens til å rasjonalisere, når vi skal forklare handlingene våre, eller mangel på handling, om du vil. Noen ganger fordeler vi voksne skyld.... et resultat av det kan være at ingen blir stilt til ansvar ... eller tar ansvar når noe galt skjer.
Siden du var diagnostisert til å ha ADHD, med utagering, sinne og ellers atferd, som lå utenfor det "sunne og normale" så trodde voksne at du faktisk var i stand til å skade deg selv så mye... at du tilslutt tok ditt eget liv.

I går ble din stefar dømt til 8 års fengsel. Tilsynelatende var det ikke håndfaste bevis for at stefaren din hadde tatt livet av deg, dog var indisiene så sterke at han ble domfelt. Forresten... stefaren din, anket på stedet...... han gjorde også det da han fikk sin første dom.
Måtte du få hvile i fred.